LIVET MED LUNGEKREFT
For mange kan det å få en alvorlig diagnose som lungekreft være et stort sjokk og en følelsesmessig berg-og-dal-bane. Diagnosen er ikke bare vanskelig for pasienten som bærer den, men ofte har den også stor følelsesmessig betydning for pasientens nære relasjoner, som bryr seg om pasienten og felles fremtid.
Hos pasientforeningen Lungekreftforeningen og Kreftforeningen kan både kreftpasienter og pårørende, finne utdypende informasjon om et bredt spekter av temaer knyttet til livet med en kreftdiagnose.
Under finner man en del konkret informasjon og nyttige lenker for pasienter og pårørende. Vi oppfordrer til å ta kontakt med pasientforeningene ved behov for ytterligere informasjon og støtte.
Betydning av en lungekreftdiagnose for pasienten
Det er veldig individuelt hvordan man reagerer på en alvorlig kreftdiagnose. Noen kan bli handlingslammet og isolere seg, andre kan ha behov for å oppsøke ny kunnskap og forskning sammen med sine pårørende. Mennesker med kreft er like forskjellige som mennesker uten kreft. Derfor er det ingen riktig måte å håndtere diagnosen eller sykdommen på. Det er imidlertid viktig at en alltid er bevisst på psykisk velvære under og etter behandlingsforløpet. Tanker og bekymringer bør deles med kjære, også de det er vondt å si høyt.
Hos Lungekreftforeningen og Kreftforeningen kan pasienter og pårørende få telefonrådgivning og komme i kontakt med andre med samme diagnose. Mange har også nytte av gruppeterapi. Pasientforeningen Lungekreftforeningen holder jevnlige nettverksmøter, hvor pasienter kan utveksle erfaringer med andre i samme situasjon, og høre siste nytt om behandling av lungekreft. Foreningen tilbyr også telefonrådgivning. Gjennom behandlende lege kan pasienter også få informasjon til psykologisk behandling dersom behovet skulle oppstå.
Arbeidslivet
For noen er det viktig å holde kontakten med arbeidsplassen, til tross for diagnose og behandlingsforløp. Andre må konsentrere seg utelukkende om sykdommen og blir sykemeldt. Den enkelte må vurdere hva som vil være den beste løsningen for seg, og eventuelt inkludere legen, arbeidsgiver og pårørende i sine vurderinger.
Livsstil
Livsstil kan ha innvirkning på behandlingsforløpet, og livet etterpå. Alkohol- og tobakksforbruk, aktivitetsnivå og kosthold kan påvirke hvordan behandlingen kan gjennomføres og hvordan behandlingsperioden vil bli. Det kan virke overveldende å måtte endre livsstil på toppen av en lungekreftdiagnose, men diagnosen kan eventuelt brukes som en motivasjon til å komme i gang.
Røyking
Røykere anbefales å slutte når man har fått diagnosen lungekreft. Røykeslutt kan blant annet forbedre livskvaliteten under og etter behandling, og redusere risikoen for tilbakefall. Man kan finne hjelp til å slutte å røyke flere steder. Din lege kan være et godt sted å starte, men du kan også få hjelp og tips gjennom informasjon fra Helsedirektoratet. Av digitale hjelpemidler finnes slutta.no.
Denne appen og annet materiell kan bestilles på helsedirektoratet.no.
Denne appen og annet materiell kan bestilles på helsedirektoratet.no.
Kosthold og ernæring
Det kan være en utfordring å få i seg nok næring ved alvorlig sykdom, og når man sliter med nedsatt matlyst. Kroppen trenger mer enn noen gang næring, vitaminer og mineraler, og det er viktig at pasienten forsøker. Ved vektnedgang og tap av matlyst, er det lurt å fokusere på mindre måltider med mye protein og fett. Pasienter kan be om å bli henvist til en ernæringsfysiolog på sykehuset.
Alkohol
Alkohol bør bare inntas i små mengder når man har lungekreft. Visse typer behandling kan virke dårlig med alkohol, og pasienter kan oppleve en antabuslignende effekt. Pasienter må derfor huske å snakke med legen før inntak alkohol, under behandling for lungekreft.
Aktivitet
Det er sunt for både kropp og sjel å være fysisk aktiv. Derfor anbefales daglig fysisk aktivitet. Dette gjelder også ved en kreftdiagnose. Trening gjør kroppen sterkere, og kan ha en gunstig effekt på humør, energinivå og søvn.
Det kan selvfølgelig være perioder hvor både sykdommen og behandlingen, gjør at pasienter er begrenset i sin fysiske utfoldelse. I slike periodene er det viktig at pasientene ikke klandrer seg selv. Fokuset bør i stedet være på det man kan klare.
En kort spasertur eller sykkeltur, litt skånsom yoga på stuegulvet eller en tur i hagen. Alle typer bevegelse teller.
Det kan selvfølgelig være perioder hvor både sykdommen og behandlingen, gjør at pasienter er begrenset i sin fysiske utfoldelse. I slike periodene er det viktig at pasientene ikke klandrer seg selv. Fokuset bør i stedet være på det man kan klare.
En kort spasertur eller sykkeltur, litt skånsom yoga på stuegulvet eller en tur i hagen. Alle typer bevegelse teller.
Informasjon for pårørende
Det er ikke bare den lungekreftsyke som kan få et sjokk når diagnosen stilles. Pårørende kan også oppleve en psykisk og kanskje også fysisk reaksjon. Følelser som angst, maktesløshet, depresjon og tristhet kan ramme, samtidig som man kan oppleve fysiske reaksjoner som hodepine, magesmerter og svimmelhet. Dette er helt naturlige reaksjoner når man er under press og i en krisesituasjon.
Som pårørende er man sårt tiltrengt. Derfor kan det være nærliggende å kun fokusere på den kreftsyke og glemme egne behov. Det er imidlertid viktig å ta vare på seg selv underveis. Bruk gjerne litt tid på deg selv og dine egne behov, og ta imot hjelp fra andre dersom du har vanskeligheter med å klare det hele selv.
Pårørende til en kreftsyk kan søke om omsorgspermisjon. I en omsorgspermisjon får man enten full lønn eller pleiepenger fra kommunen. Man trenger ikke være i slekt med den kreftsyke, nære venner kan også få omsorgspermisjon. Hos Kreftforningen kan du lese mer om mulighetene for permisjon og støtteordninger. Som pårørende kan du også søke råd hos Kreftforeningen eller Lungekreftforeningen.
NYTTIGE LENKER